Hestens atferd

Hester er intelligente dyr som kan lære seg utrolig mye. Men de er alle villhester på innsiden og fluktdyr av natur, noe du må ha i bakhodet når du trener sammen med dem.

– Som med all dyretrening gjelder det å finne dyrets motivasjon om du vil lære dem noe. Og ha tålmodighet, sier Jenny Yngvesson, forsker og lærer innen etologi, dyrevern og dyrevelferd på SLU.

– Jeg anser hester som villhester. Uansett om det er en travhest eller en shettis, er de alle sammen fortsatt villhester på innsiden. Vi som holder på med hester må derfor vite at de er fluktdyr, flokkdyr og at de trenger å spise gress stort sett hele tiden. Dette er hestens drivkrefter, forteller Jenny og forklarer at alle fluktdyr er redde for ting og at nettopp redsel påvirker læringsevnen negativt.

– Hvis du skal lære hesten noe nytt gjelder det at den ikke er redd, fordi det er et dårlig utgangspunkt. Dessuten må alle som vil trene dyr ha kjennskap til hvordan et dyr lærer. Man trenger å forstå forskjellen mellom positiv og negativ forsterkning.

Noen hester viser redselen sin tydelig, mens andre kan være vanskeligere å lese.

– Noen løfter hodet, viser det hvite i øynene, sperrer opp neseborene og blåser luft hardt ut av nesen for å advare de andre hestene i flokken. Andre er mer diskrete, helt til det plutselig kommer en eksplosiv reaksjon og det største tegnet på redsel, som er panikk og flukt.

"Hester er ikke dumme"

Redsel for ting og situasjoner kan trenes bort, og da gjelder det å forstå at ting som hesten ikke er redd for hjemme kan fortsatt skremme den på stevner eller i ridehuset.

– Det kan være behov for å trene på den samme tingen igjen på nye steder. Det handler ikke om at hestene er dumme, men at dette er en egenskap som tross alt at gjort at de har overlevd i flere millioner år. De er tilpasset til å være nettopp hester, så ikke mist tålmodigheten.

I motsetning til for eksempel kuer som har horn, har ikke hestene noe naturlig forsvar og velger derfor ofte å flykte hvis de føler seg truet.

– De kan sparke, men flukt er det beste forsvaret. Igjen er de ikke dumme, men de flykter rett og slett først og tenker etterpå, fordi det har vært den mest lønnsomme taktikken gjennom millioner av år, sier Jenny.

Snu det til noe positivt

Man kan roe ned en redd hest, og Jenny forteller noen ting som det er lurt å huske på.

– Man kan snu det negative til noe positivt. Dette kalles motbetinging og innbærer rett og slett at hesten kobler noe skremmende sammen med noe positivt, og dermed får en positiv følelse av det som tidligere var skummelt. Du kan f.eks. ta frem "slikkegodbiten" samtidig med klippemaskinen. La oss si at hesten din er redd for paraplyer. Få en til å holde hesten og en annen til å holde en paraply. Slår dere opp paraplyen, får dere ofte først en mindre reaksjon fra hesten ved at den løfter hodet. Da kan personen med paraplyen rygge litt. Hesten får bevege seg mot det, og paraplyen fortsetter å rygge. Til slutt får hesten snuse på paraplyen, og da belønnes den med en godbit. Slik har det negative blitt til noe positivt. Hvis hesten ikke vil ha en godbit som den egentlig elsker er den veldig redd, så sørg da for å rygge før fluktreaksjonen slår inn, sier Jenny og tipser om å lære seg å ta pulsen på hesten sin.

– Da har man et mål på hvor redd den faktisk er. Pulsen tar du lettest under hesten hake, nær halsen eller på innsiden av frambeinet ved kneet.

Avbryt før flukten

Er hesten din redd for hengeren? Det er den ikke alene om.

– I utgangspunktet er hester redde for nettopp hengeren, selv om ikke alle har problemer med det. Hvis hesten din er redd, bør du ikke begynne å trene på morgen den dagen dere skal ut og reise, men begynne kanskje en måned før du planlegger å dra et sted ved å gå nær hengeren. Trinn to er å gå helt bort, trinn tre er å gå et stykke inn og øke rolig og jevnt.

Å ha med seg en trygg, eldre hest på treningen kan også gjøre det lettere.

– Selv en engstelig hest kan gjøres trygg og du er villig til å bruke tid på det. Mist ikke humøret og tålmodigheten. Vær nøye med å aldri gå så langt at du utløser hestens fluktatferd, men avbryt før dette.

Ta kontroll over deg selv

Hvorfor virker det ofte som at hesten leser hvordan rytteren har det og hvilket humør de er i? Jenny forklarer.

– Foreløpig finnes det ikke så mange studier innen temaet, men noen viser at hvis du selv har høy puls, kan det få hestens puls til å øke. På samme måte som at vi kan kjenne det når mange dyr blir spente, kan de kjenne det hos oss. Trolig kan hester til og med lese noen av ansiktsuttrykkene våre.

Man kommer langt med å ta et dypt innpust og puste rolig ut.

– Da slapper man av, og det kommer til å påvirke hesten. Man må ta kontroll over selg selv og signalisere at nå slapper vi av. Siden vi under ridning har så stor kontakt med hesten, leser den oss lett. Hver minste spenning forplanter seg i tøylen og gjennom lårene våre. Vi kan ikke kontrollere de impulsive reaksjonene våre, men hvis du blir redd for noe gjelder det å raskt ta kontroll over deg selv igjen.

Dårlig humør? Hopp over ridningen

Noen studier mener også at hester blir vanskeligere å håndtere av mennesker som har en negativ innstilling til dem.

– De som ikke likte hester hadde vanskeligere for å kontrollere hestene. Kjenner du seg sint, irritert og utålmodig bør du nok ikke gjøre noe avansert med hesten den dagen. Det blir bare vanskelig og farlig, så da holder det kanskje å børste hesten litt. Personlig tror jeg vi kan lønne oss på å ikke skylde på hestene, men finne problemene i oss selv!

Dette er Jenny Yngvesson

Jenny er grunnutdannet som etolog/zoolog og biolog. Siden 1990-tallet har hun fortsatt utdanningen sin innen dyreatferd på SLU. Hun har forsket mest på landbruksdyr som kuer, griser og høns, og har vært en ekte hestejente fra barndommen av. Den generelle interessen for dyr, og spesielt for hester, gjorde at hun kom inn på hesteforskning. Den første studien hennes omhandlet skader hos hester der hun ville finne ut hva i hesters atferd som gjør at de ofte skader seg på gjerder, kroker, bøtter, gitter og liknende. I dag leder hun et prosjekt der man sammenlikner svenske rideskoler som har utegang med rideskoler som har bokser og spilt. Prosjektet beregnes å være ferdig sommeren 2018. Til vanlig jobber Jenny som forsker og lærer på SLU innen etologi, dyrevern og dyrevelferd.

På fritiden bruker hun tid på sin unge nordsvenske brukshest som hun utdanner i kjøring og ridning.

Jennys tips

• Velg hest etter dine egne evner og mål, slik at du ikke har urealistiske forventninger til hesten din. Hester er veldig lærenemme, men de er samtidig store, sterke fluktdyr. Det skjer mange ulykker innen hestesporten.
• Jeg synes at rideskole eller travskole er et kjempefint sted å begynne! Jeg har vært på mange rideskoler, og de har generelt sett et bra miljø for hestene. De får leve i stabile hestegrupper, får være ute i flokk, de er i innhegningen og i stallen med de samme hestene og jobber med de samme individene. De er trygge hester, og de har dyktige og velutdannede mennesker som bestemmer treningsmengde og fôr.
• Blir med en erfaren rytter på en snill ponni og sug til deg all informasjonen du kan. Velg riktig størrelse på ponnien, og kjøp ikke en ponni med én gang hvis du ikke har en forelder med egen erfaring. Eventuelt bør du ha et godt nettverk som kan gi dere hjelp.
• Omgås med så mange ulike hester som mulig. Snakk med andre hesteinteresserte og still spørsmål om ridning, kjøring og håndtering av hest. Tenk over hva som skjedde i ulike situasjoner og hvorfor. Lær av feilene dine gjennom å være ute i virkeligheten – alltid med ridehjelm og riktig utstyr!
• Les alt du kommer over. Det finner utrolig mye å lese på nettet og i bøker, og les med et kritisk blikk. Sammenlikn hva forskjellige personer sier, se filmer på YouTube og be gjerne noen om å filme deg når du rir, kjører eller håndterer hesten på andre måter.
• Lær hesten din en kommando for å stå stille. Det er like anvendelig som "sitt" hos hunden din.
• Tren gjerne inn en kommando for å få hesten til å senke hodet. Det er nyttig i mange sammenhenger.

Habituering og motbetinging

Noe man trenger kjennskap til er habituering, som betyr at man gjennom tilvenning reduserer reaksjonen på noe som tidligere har vært skremmende. Man kan for eksempel se at hester som tidligere har vært redde for kuer, men som har fått gå i en innhegning som grenser til én med kuer, slutter etter hvert å reagere fordi de ikke skjer noe farlig. Vi kan benytte oss av habituering når vi trener hestene, men det er viktig å ikke presse hesten for langt eller gå for fort frem.

En raskere metode for å venne hester til noe skremmende er motbetingning. Det betyr at hesten lærer seg å koble det ubehagelige med noe hyggelig. Hvis hesten for eksempel er redd for klippemaskinen, kan vi gi den godbiter når den aksepterer å være i nærheten av maskinen. Kravene øker man gradvis. Først får den godbit når klippemaskinen er i gang. Etter hvert får den godbit når vi "klipper" med maskinen avslått osv.