Vanlige sykdommer

Hester blir akkurat som oss mennesker syke iblant, og visse hester er mer mottagelig og følsomme enn andre. Lær deg å lese akkurat din hest slik at du raskt kan se om noe ikke er bra, og på den måte gi en rask behandling.

Kolikk

Kolikk er et samlebegrep på smerter i buken. Får hesten kolikk ser du det oftest som at den blir urolig, skraper med fremhøvene, løfter opp bakhøvene og ser seg mot buken og legger seg ned og vil rulle seg gjentatte ganger. Mistenker du kolikk, fjern all mat fra hesten og forsøk å få hesten til å røre seg. Gå med deg eller longer den lett, det kan få magen til å komme i gang. Slipper det ikke for hesten, eller om den er veldig påvirket, nøl ikke med å ta kontakt med veterinær. Før du ringer, og om det ikke er akutt, kan det være bra om du først har kontrollert hjertefrekvens/puls, slimhinner, tarmlyd (er det stille i buken er ikke det bra), temperatur og avføring. Er hesten for urolig til å ta puls og temperatur på, la det være. Risikoen for at en ulykke skal skje er da for stor.

Du kan forebygge kolikk gjennom;

• fri tilgang på vann
• regelmessig mosjon
• god fórhygiene
• godt oppbløtt betfór- og linfrøgrøt har en positiv påvirkning på tarmfunksjonen
• regelmessig kontroll av parasitter
• regelmessig kontroll av tenner

Krysslammelse

Krysslammelse viser seg gjennom at hesten blir stiv og uvillig til å røre på seg, den svetter, ømmer ved palpasjon (å kjenne med hendene) av bakbeinsmuskulaturen, urinen blir rødfarget og både pust og puls går opp. En hest som får uregelmessig mosjon/trening og står med samme fórplan under hvileperioder som under trening, har langt større risiko for å få krysslammelse. Det er når hesten settes i gang etter hvile at symptomene viser seg. Så fort du mistenker krysslammelse, la hesten være i ro, legg på dekken og hold musklene varme, tilby hesten vann, og legger hesten seg ned; la den ligge og forsøk å gjøre det så mykt som mulig. Kontakt veterinær for å spørre om råd og eventuell behandling.

Du kan forebygge krysslammelse gjennom;

• regelmessig mosjon
• se over og planlegg fórplanen nøye, ved hvile må man ofte forandre på planen
• gi eventuell tilskudd av selen, vitamin E og B. Vær nøye slik at du ikke overfórer av selen og vitamin E

Forfangenhet

Forfangenhet gir en betennelse i hoven som er meget smertefull. Hesten viser uvilje for å røre på seg, blir varm i høvene, fremfor alt i fremhøvene. Man kjenner en øket puls med kodeleddet.

Det finnes tre kjente årsaker til forfangenhet;

• Forfangenhet etter forløsning. Etterbyrden har ikke sluppet, men ligger igjen og forårsaker livmorbetennelse som påvirker sirkulasjonen i høvene.
• Forfangenhet i forbindelse med belastning. En hest som har vært ordentlig halt en periode risikerer å få forfangenhet i det friske beinet på grunn av at den ikke har kunnet avlaste det.
• Forfangenhet relatert til fóring. Den vanligste formen av forfangenhet er den som er fórrelatert. Det kan komme av at hesten har byttet fór for raskt, du bør venne hesten til ny mat gradvis, bruk minst to uker, også når hesten skal slippes på beite. Det kan også komme av at hesten har fått for mye og for kraftig mat; det er viktig at du regulerer fórplanen ved eventuelle hvile- eller rolige treningsperioder.

Mistenker du forfangenhet, la hesten stå inne på et mykt og tørt underlag, ta bort alt kraftfór, kjøl gjerne ned beina og kontakt veterinær. Det er veldig viktig at hesten blir behandlet av veterinær så fort som mulig.

Halthet

Et feilsteg kan lede til en akutt vridning med varme, hevelse og halthet som følger. Ledd og sener kan bli overbelastet og det kan lede til halthet. Frakturer er ikke så vanlige på hester, men de kan være vanskelige og kompliserte å behandle.

Blir din hest akutt halt, begynn med å kontrollere hoven så det ikke er noe som har satt seg fast der. Klem og kjenn langs beinet for å oppdage varme, hevelse eller ømhet.

Er hesten bare litt halt, la den hvile og følg med så den ikke blir dårligere etter noen dager. Blir hesten dårligere, eller om den er mye halt, og til og med kanskje ikke vil belaste beinet, må du kontakte veterinær.