Ridelærerens tips til deg som vil begynne å konkurrere

Etter en tid med ridetimer på rideskolen, er det ikke uvanlig at man blir nysgjerrig på å ta steget videre og begynne å konkurrere. Herlig! Men for mange er dette noe helt nytt, og det kan selvfølgelig være vanskelig å vite hva som forventes av både rytter og foreldre. Vi fikk hjelp av ridelæreren Jenny Lindh for å få svar på noen spørsmål.

Fra den aller første timen på rideskolen følger all undervisning en plan som fremmer elevenes utvikling og bygger et godt grunnlag som sakte men sikkert forbereder dem på å begynne å konkurrere – hvis eleven vil.
– Det er viktig å huske på at man ikke må konkurrere, det er rett og slett ikke alle som ønsker dette. Vi ser alltid på alles individuelle forutsetninger og ønsker, og tar deretter en felles avgjørelse med eleven og elevens foreldre. Noen synes kanskje det er skummelt, og da er det viktig å begynne på riktig nivå, sier Jenny Lindh og forklarer:
– Selv den som skrittet over en bom på fem centimeter har hoppet. Man skal ikke undervurdere den mentale kraften, og vi prøver å gjøre det til noe morsomt, ler hun.

Etter å ha prøvd litt synes de fleste fortsatt at det er moro, og de kjenner selv at de utvikler seg for hver gang.
– All ridning er bra, og jo flere timer i salen desto bedre.

Begynn med klubbstevner

De fleste rideklubber i landet holder klubbstevner for medlemmene sine. På Jennys rideskole i Vimmerby i Sverige arrangeres det omtrent ett i måneden, først og fremst i sprang med også i dressur. De er ment for å fungere som en introduksjon til videre konkurrering, og på et klubbstevne stilles det ingen spesielle krav for at en rideskoleelev skal få delta.
– Så lenge eleven har en forelder med seg som stiller opp, får alle være med. De aller minste skritter eller kanskje traver over bommer som ligger på bakken, forteller Jenny og fortsetter:
– Det stilles heller ikke krav til at du skal hoppe en viss høyde. Selv om du hoppet 60 centimeter på ridetime, kan du konkurrere på 40 eller hva du vil.

Akkurat nå tester Jennys rideskole et kurs som heter "Kunsten å konkurrere", der konkurranseinteresserte foreldre og barn kan lære om alt om det et stevne innebærer. Alt fra hva en banetegning er, til hvordan man gjør det når det er på tide å ta inn hesten fra innhegningen. Det samme kurset eller tilsvarende finnes på flere andre rideskoler.
– Det at foreldrene er med på kurset skaper trygget både for dem selv, eleven og oss.

"Barn syns ikke det er flaut"

Jenny mener at det finnes fordeler med å begynne å konkurrere allerede når du er liten.
– Mindre barn har ikke de samme sperrene som kan komme med alderen. De syns for eksempel ikke det er flaut at folk ser på dem, de ser bare det morsomme i det hele. Når man er eldre har man fordelen av å være mer moden og fysisk sterkere, men da finnes det i stedet andre ting som kan sette kjepper i hjulene for en. Eventuelle mentale sperrer, som å synes at noe er flaut, er viktige å snakke med eleven om, og dette er noe vi anbefaler at man også gjør hjemme.

Jennys nybegynnertips

Til foreldre som har barn som vil konkurrere:

Finn ut hva som kreves av deg som forelder under stevner og ta stilling til om det kommer til å fungere for dere. Dette kan inkludere alt fra å støtte barnet ditt til å kjøre hestetransport.
Ta med barnet til noen stevner og se hvordan det foregår.
Snakk med rideskolen deres og diskuter barnets forutsetninger. Er han eller hun klar? Hva trenger dere å øve på på forhånd? Kan det være lurt med noen ekstra ridetimer?
Om det ikke går slik barnet ditt hadde håpet på under et stevne, kan det være lurt å gi barnet litt rom. Noen velmenende ord hjelper ikke stort når man er veldig opprørt. Å få være i fred en stund og roe seg ned er gull verdt.

Til eleven som vil begynne å konkurrere:

Ikke fokuser på prestasjon! Man må regne med at det ikke kommer til å gå feilfritt på det første, andre og tredje stevnet. Alt som du vanligvis synes er enkelt kan føles vanskelig ut når du er nervøs. Se på noen stevner som trening.
Sett realistiske mål. Velg en lavere høyde for å se hvordan det føles ut.
Det er en viss forskjell mellom å ri en egen ponni og en rideskolehest på stevne. Med en lånt ponni har du ikke de samme forutsetningene for å trene sammen med ponnien. Dere kan ha behov for å trene litt ekstra for å bli et bra lag.
Spis ordentlig! Den kan være vanskelig når nervene setter inn, men alt du klarer å få i deg er kjempebra. Spis og drikk ordentlig under hele stevnedagen.

Dette er Jenny Lindh

Jenny er en 34-årig utdannet hippolog som i snart ti år har jobbet som ridelærer på rideskolen Ryttargården i den svenske byen Vimmerby. Hun begynte å ri da hun var i seksårsalderen, og fikk sin første egne ponni som 11-åring. Hun har alltid elsket dyr, og begynte som tenåring på naturbrukslinjen på videregående. Der studerte hun både hest og naturbruk. Men hestene var morsomst, og parallelt med skolen jobbet Jenny i en galoppstall og utdannet seg siden for å treningsri galopphester. Etter at en skade forhindret henne fra å fortsette med galoppen, fant hun en ny glede som lærer på rideskolen.
– Det å få følge elevenes utvikling både ridemessig og som personer, fra små knøtt til tenåringer, det er min drivkraft. Det er fantastisk moro å få være en del av det, sier Jenny.